Per og Wenche
Skrevet av Per Rekkedal
Mine to eldre søstre Jorunn og Bjørg (tvillinger) dro meg med på mitt første orienteringsløp i Maskinisten i august 1964. Jeg startet da i 14-årsklassen og ble kåret til Bodømester i samme klasse. Grunnen til at jeg vant dette løpet var vel at jeg var høvelig kjent rundt Vågøyvatnet/Keiservarden og at jeg allerede den gang var rask å springe.
Dette, og at jeg var speidergutt, gjorde meg hektet på orienteringen. Miljøet var godt, Carl A. Boe og andre tok godt vare på oss gutter og kjørte oss gjerne til o-løp i sin lille Ford Anglia. Min egen familie disponerte ikke egen bil da. Fordi jeg løp for B&OI deltok jeg også i langrenn og friidrett. Dette var en fin kombinasjon. Vi var flere gutter/ungdommer i samme alder, og vi fikk også dra på o-løp til Mo i Rana og på sommerleir til Finnfjordbotn, hvor vi møtte de fremste o-ungdommene fra Sverige. Her ble jeg også kjent med det første kartet i Nord-Norge med farger på- i målestokk 1:20 000. Dette ga oss mye god konkurranse som senere resulterte i flere Nordnorske mesterskap. Sammen med min bror Svein og lagkompis Per Albert Normann vant vi NNM tre år på rad med samme laget i juniorklassen. Det samme skjedde i seniorklassen- da med Ove Gunnar Jacobsen, Carl Bamse Bjørseth og meg på laget (tror vi løp i denne rekkefølgen alle tre årene )
Det ble etter hvert mange deltakelser i diverse Midnattsolgalopper og kalottkamper hvor jeg fikk mange nye orienteringsvenner på tvers av landegrensene. Mens jeg var borte og studerte på 70- tallet løp jeg også for Gular i Bergen og Landbrukshøgskolen på Ås, men alle sommerferiene representerte jeg B&OI. Derfor har jeg i alle år fra 1964 løpt aktivt for klubben i mitt hjerte.
I 1980 stiftet jeg familie og fikk etter hvert tre barn som alle ble «tvunget» inn i o-sporten, og ingen har angret på det. Da ble det også flere familieturer og nye opplevelser til Sørlandsgalopp og 5-dagers og en langtur til Sveits 6-dagers. Og etter hvert har også våre barnebarn kommet med på tirsdagsløpene.
Kartutviklingen har vært enorm gjennom disse 51 årene. De første kartene vi brukte var gjerne i målestokk 1:20000 eller 1:50000 og i sort /hvitt. Postdetaljene var gjerne bekkekryss, på høydepunkt eller «i li».
At klubben har betydd mye for meg fikk jeg smertelig erfare i høst da motbakkene i o-løpene ble tyngre enn de burde være. Denne observasjonen (ingen smerter) og tips fra medisinsk vennskap i familie og o-miljø var årsaken til at hjertet ble undersøkt, og at jeg ble sendt med ambulansefly i full fart til UNN- Tromsø med infarkt og nesten tett hovedåre. Her fikk jeg raskt god hjelp slik at jeg kunne få komme tilbake til orienteringsmiljøet i løpet av 14 dager. Og her håper jeg at jeg sammen med dere andre får delta i mange år, og ikke minst få være med å arrangere NM i 2016.
B&OI orienterings julekalender 