Luke 14 (2015): Mine bilder

Skrevet av Elisabet Kongsbakk

I dag vil jeg dele tre bilder. De to første er fra pinseløpene på Løten, det siste er fra Nordland 3-dagers.

 

#pinseløpene #NCløten

#pinseløpene #NCløten

Tittel: Du vet du har tidlig start på #pinseløpene #NCløten når du finner teltet!

Som stor arrangør må man alltid ha en plan B om noe uforutsett skulle skje. I år var det sein vår både i Salten og på Budor. Løpene måtte på relativt kort varsel flyttes til annet kart, med alt det innebar for løypelegger, ekstra dugnadsløft, endret logistikk etc. Det ble et flott arrangement på en trang arena midt i et hogstfelt…!

 

#orientering #outfit

#orientering #outfit

Tittel: #orientering #outfit

Årets rekrutteringsturne hadde mottoet «Rekruttere og beholde». NOFs generalsekretær Lasse Arnesen utfordring til oss er at o-idretten lokalt (les: B&OI) sitt fokus bør være utøvere m/ familie & venner som ikke allerede er, eller føler seg helt som del av «o-familien». Her kan vi alle bidra ! Tar denne jenta genseren på seg på skolen eller på vennebesøk, framsnakker hun orientering som en idrett å bli glad i /av!

 

Vil DU reklamere for B&OI orientering? Hvem dukker først opp i heimlaga o-lue anno 2015? Design: Anne Urset i BUL-Tromsø. OBS! Anne sier at prototypen ble litt trang. Hun har lagt til noen flere masker i lue nr. 2… Last ned pdf: o-lue

 

#nordland3dagers #bodoorientering

#nordland3dagers #bodoorientering

Tittel: Artig å være starter på #nordland3dagers når startfeltet vrimler av #bodoorientering!

Også Tverlandet/B&OI måtte ty til plan B og flytte sommerens KM-helg! Og for en erstatningsarena, og #onm2016 –reklame!! Jeg blir ekstra glad når klubben mobiliserer bredt, og greier å stille med 41 egne løpere i ei løpshelg vi er medarrangør for!

Reklame

Luke 11 (2015): Moro på jobb med kafegjengen

Laget av Hedda og Lene

Hedda og Lene

Hedda og Lene

Vi liker oss veldig godt som kafé-jenter. Vi liker å få være med å hjelpe til, på store løp og arrangementer.

Det er ikke så vanskelig å regne ut vekslepenger, og vi får brukt hode.

Vi møter mange hyggelige folk. Løperne og tilskuerne er veldig fornøyd med serveringen. De smiler og er hyggelige,  og det liker vi.

Når vi er ferdig med løpet kan det være ganske kjedelig å vente på de travle og litt trege foreldrene våre. Da er det gøy å kunne jobbe i kaféen.

O-klubben tjener også en del penger på kafé-salget.

Vi har blitt bedre kjent med hverandre, for det blir mye tid til snakking mens løperne løper.

Vi kunne solgt flere muffins i stede for bare kaker. Ellers er vi ganske fornøyd med utvalget.

Klikk på bildene for å se dem større (fotograf: Elisabet Kongsbakk):

Luke 10 (2015): Er det bare en drøm?

NM-Gull!!!

Bip-Bip-Bip-Bip… Øyenlokkene slår opp og jeg føler meg med ett lys våken. Jeg strekker den høyre hånden ned mot gulvet, etter mobilen. Klokken er 07:20, og datoen er 10.09.2016. Jeg trykker på slumre, mens jeg drar laderen ut av kontakten. Jeg trekker dyna litt godt opp på brystet, og legger meg til rette med mobilen. Jeg sjekker litt varsler på Facebook og Instagram, før jeg sjekker noen Snapchat’s.

Bip-Bip-Bip. Alarm 07:30 lyser opp på skjermen. Jeg slår den av, legger mobilen på nattbordet før jeg setter meg opp i sengen. Jeg rykker litt til da de nakne tærne treffer det kalde tregulvet på gjesterommet hjemme i Kjeldmyra. Jeg blir sittende med albuene på knærne mens jeg hører noen romstere litt i gangen og på kjøkkenet. Det er pappa som har stått opp for lengst, og alt har spist frokost. Han reiser tidlig til arena. Jeg reiser meg, tar ett par ustø skritt før jeg stanser for å kjenne litt på beina. Rister litt på lårene, og smiler fornøyd. Kjennes løst og ledig. Døren går opp, pappa kommer inn.

«God morgen unge mann. Har du sovet godt?» Jeg kjenner lukten av salami, og litt tynn kaffe. «Morn. Har sovet greit» svarer jeg litt mumlende. «Så flott!» kommer det kjapt tilbake. «Det står mat på kjøkkenet, og så er det ekstra brød i skuffen om du skulle trenge noe mer». Jeg svarer et litt mumlende «ok», føler meg litt trøttere enn da jeg våknet. «Nervøs?», spør pappa. «Litt», svarer jeg og ser ned i gulvet. «Du», pappa endrer stemmen og tar tak i overarmen min. «I dag er din dag. Du har vært så rå denne sesongen. Du må bare huske tre ting. Ytre ring, Halsa og å ha det gøy! Husk å smile på start!» Han ser meg rett i øynene mens han sier det, og jeg kjenner at et lurt smil sniker seg inn. Jeg blir skikkelig gira, og svarer selvsikkert «Det blir gull». Vi gir hverandre en god klem, før han snur og går ut i gangen. I det jeg står på badet hører jeg «Ha det bra» og ytterdøra som åpner og lukker seg.

Jeg vasker ansiktet, tar på meg o-tøyet som jeg la klart kvelden før, og går til kjøkkenet. Jeg tar 4 grovt skårne brødskiver og legger de på tallerkenen. Studerer påleggsutvalget men ender som forventet med brunost på alle skivene. Mamma kommer inn og smiler til meg. «Jeg har laget en stor matpakke til deg. En til før løpet, og en til etter». Jeg nikker takknemlig, og prøver å få frem et takk, men lyden blir kvalt av brunostskiven som er på vei inn. Mamma gir meg en god varm klem, før hun sier «Hade» og fosvinner ut. I det ytterdøra lukker seg blir det nesten helt stille i huset. Eneste lyden er min egen smatting. Etter tre brødskiver kjenner jeg at nervøsiteten stiger. Jeg sliter med å få i meg den fjerde skiva. Jeg styrter et glass med eplejuice og setter tallerkenen på benken.

Jeg går så tilbake til rommet mitt der jeg dobbeltsjekker at jeg har fått med meg alt jeg trenger i bagen. «Brikke, kompass, postbeskrivelsesholder, o-sko, mat, drikke, håndkle og skiftetøy. Ja det må være alt? Eller. Nei, vent! Sportstape!» Jeg finner frem to nye ruller fra kofferten, og legger dem i topplokket på bagen. Nå er jeg klar. Jeg sjekker klokka. 08:13, da er det enda 17minutter til jeg skal reise.  Jeg legger meg på sengen, og griper et gammelt kart over løpsområdet med den venstre hånden. «Hm?» Jeg studerer noen mulige forslag til 1. post. «Om posten ligger ved dette søkket, vil jeg nok gå rett på, men om den ligger nærmere myra, da kan kanskje stien rundt venstre lønne seg?». Jeg vurderer ett par strekk til, men kjenner at jo mere jeg studerer kartet, jo mer nervøs blir jeg. Jeg legger fra meg kartet og folder hendene på magen. Mens jeg ligger der prøver jeg å tenke tilbake på noen konkurranser der det gikk godt. Tankene går tilbake til fjorårets norgescupstart, og en o-festival jakstart i 2012. «Jeg må kjenne meg trygg, da går det av seg selv» filosoferer jeg. Jeg tygger litt på den tanken, før jeg reiser meg opp og griper med meg bagen på vei ut.

Jeg stopper på trappa utenfor. Strekker ut høyrehånda og kjenner etter på temperaturen. «14-17 grader kanskje?». «Det passer fint». Jeg åpner bagasjerommet og slenger bagen inn. Smeller lokket igjen og går frem til førersetet. Titter opp på himmelen før jeg setter meg inn, og aner en liten flekk med blå himmel i det fjerne. «Yes. Det blir fint vær i dag».

Kjøreturen går fint. Med høy musikk farer jeg forbi Vikan og over Tverrlandsbrua. Grønne lys forbi Esso, og mer sprekker i skylaget. I det jeg svinger ned mot Godøystraumen slår sola i fjeset. Deilig og varmt! Kygo’s sommerhit kommer på P3 i det jeg kjører over Saltstraumbrua. Jeg demper musikken i det jeg tar av til høyre på Straumøya. Blikket søker etter liv i terrenget, mens jeg kjører det siste stykket. D17-18 skal være ute i skogen nå, så kanskje jeg kan se noen løpere oppe i liene? På parkeringsplassen er det allerede fylt godt opp, men en smilende funksjonær fra Innstrandens vinker meg inn mellom en rød Opel og en sølvgrå Toyota. Jeg låser bilen, og nikker kjapt til noen kjente fra Nydalen. Jeg starter så på den korte veien bort til arena.

På veien treffer jeg flere kjente, men unngår de lengre samtalene. Nikker heller kort og avgir et litt skjevt smil. Ved inngang arena søker blikket etter Fossum vimpelen. Jeg ser den blafre ved siden av Kristiansand og Larvik. Leif smiler i den han får øye på meg. «Ser kjapp ut i dag Håvard!». Jeg smiler blygt, og finner en plass ved Tonje og Olai. Flere snakker om den fine kjøreturen fra byen og til arene, og andre spør meg om kart og terreng. Jeg svarer så godt jeg kan uten å bruke så mye energi. 50 minutter før start begynner jeg å teipe. Etter å ha tatt en liten banan. Teipen legger seg fint, og den strammer ingen steder i det jeg tar ett par prøve steg. Jeg snører på meg o-skoene, legger brikke, kompass og postbeskrivelsesholderen i baklomma i det jeg jogger mot start. Tar den obligatoriske turen innom do. Etter en ca. 600m lang løpetur ankommer jeg start. Jeg finner startlisten, dobbeltsjekker starttiden 12:07 og tar en backuplapp. Klok av skade fester jeg backuplappen med litt teip. Jeg jogger litt frem og tilbake. Kjenner etter i beina og, synes det virker lovende. Jeg prøver å unngå øyenkontakt med så mange av konkurrentene. Ønsker å holde fokus. 5 min før start stiller jeg meg fremfor startbåsene.

«Nummer 678!?». Anders Kure ser på meg, og viser meg inn i første boks. «Brikkenummer og emitag?». «204769, 322089» svarer jeg kjapt. «Lykke til» får jeg i det jeg steger over i neste start boks. Finner klasse H19-20E og trekker den fremste lappen. Dobbeltsjekker dato og klasse før jeg sniker den inn i den litt slitte postebeskrivelsesholderen. «67, og 114». Jeg pugger de første to postkodene, og tar ett overblikk og over postplassering. 1.post er søkk. «Yes, kanskje har jeg tippet rett 1. post!». Jeg skritter over i siste boks, og smiler kjapt til Bamse ved startklokka. Får tommelopp tilbake. Det gir meg en deilig følelse! Nå er tiden inne, alt er gått bra til nå, det er kun opp til meg selv.

Bip-Bip-Bip-Biiiiiiiip. NM-GULL!

Fremtidsrettet skrevet av Håvard Wedege Irgens

Luke 9 (2015): Første gang på Hovedløpet

oddjarleSkrevet av Odd Jarle Vangstad

Jeg var på hovedløpet i slutten av sommerferien. Det var i korthet et helt vanvittig fint løp.

Det var på et veldig fint sted, og vi hadde massevis av frihet til å gå rundt og alt var generelt veldig fint organisert.

Løypene var godt laget og det var gode start-systemer som var lette å forstå.

De fleste som var med på leiren var hyggelige. Det var sosialt og morsomt.

Luke 8 (2015): Et friskt pust fra Tverlandet

Skrevet av Kenneth Viken, Tverlandet IL

Snøballstafett i november

Snøballstafett i november

Etter litt stillstand på rekrutteringssiden i Tverlandet IL, har klubben i år tatt grep for å øke O-familien i Bodø. O-forbundets målsetting om at 1 % av Norges befolkning skal drive med orientering i år 2020, har stått sentralt også i klubbens målsetting.

I tillegg til tur-, stolpe- og skoleorientering, har klubben sett etter nye veier for å få et oppsving av o-løpere på Tverlandet.

Første tiltaket var en aktivitetsuke siste uka av sommerferien. Her fikk barn og unge tilbud om idrettsaktiviteter mandag-fredag 0730-1530. Alle fikk prøve fotballgolf, bading, løping, sykling, stafetter. Det ble også lagt opp til lagspill slik som kubbspill og boccia. Dog var den ”røde tråden” som gikk igjen, 1-2 orienteringsøkter hver dag. Dette i tillegg til daglige øvelser i Mesterens mester. Var man litt uheldig i o-løypa gikk det gjerne godt i Mesterens Mester eller visa versa. I orienteringsøktene fikk man trene på bruk av kart og kompass.

I tillegg til aktiviteter i skogen på 2 bein, fikk man også testet sykkelorientering. Dette var ei vellykket uke med mange aktiviteter og stor fart.

En stor bidragsyter for at dette ble vellykket, var B&OI’s egen Martha Skogan.

Når høstsesongen tok til, var det tett oppfølging av de som hadde vært med og flere deltok på o-løpene utover sensommeren og høsten.

Bare få uker etter sommerens aktivitetsuke, arrangerte Tverlandet IL, med hjelp fra B&OI, en treningssamling fra fredag-søndag for de mellom 9-13 år. Målet med denne samlingen var ikke selve treningsøktene, men det sosiale mellom o-øktene. Her ble det knyttet sterkere bånd på tvers av klubbene blant de unge fra Tverlandet IL og B&OI. Dette har vært veldig positivt for de yngste aktive løperne. De fikk også relasjoner med løpere i andre klubber.

O-gruppa har også vært aktiv med å fange opp de som har valgt å slutte med andre idretter i Tverlandet IL. Alt i alt har dette ført til at Tverlandet har fått et oppsving blant de unge i o-gruppa. Dette har resultert i at flere er med på B&OI sine vintertreninger.

Tverlandet IL orientering har satt stor pris på at ”storebror” B&OI hele tiden har trykket andre enn klubbens løpere til sitt bryst, og invitert til samarbeid. Dette har også vært helt avgjørende for at Tverlandet IL har utviklet seg.

Tverlandet IL takker for et godt samarbeid og ser frem til et like godt samarbeid også i fremtiden.

Luke 7 (2015): Rekruttopplegget / Råtass

Skrevet av Morten Tjønndal

Bodøsjøen skole

Bodøsjøen skole

Rekruttopplegg i 2015 ble gjennomført etter «råtass»-modell på de fleste av tirsdagsløpene. Råtass består av 2-3 korte (4-600 m) o-løyper og en lang løype på ca 1,5 km. Den lange løypen benytter postene fra de korte løypene og gjerne i motsatt rekkefølge.

Tanken med å ha «råtass» sammen med treningsløp på tirsdagene var å la nye rekrutter bli kjent med, og en del av klubbmiljøet fra starten av. Alle 4-6 klassinger fra Løpsmarka til Mørkvedmarka/ Støver fikk utdelt innbydelse til å være med.

Sesongen startet i Rensåsen 14.april, en uke før første tirsdagsløp, og da møtte 23 rekrutter opp. Av disse var det 16 som var med for første gang. Ved de påfølgende løpene i Bodøsjøen og på Grønnåsen var oppmøtet på samme nivå som i Rensåsen. Men etterhvert som løpene ble arrangert lenger unna byen var det færre som deltok, og fra juni og ut sesongen har det vært mellom 4 og 7 rekrutter på løpene. Det var seks nye rekrutter som i løpet av sesongen fikk uttdelt løpstrøyer for å ha gjennomført minst 5 løp.

«Råtass» som konsept for rekruttopplegg fungerer godt. Og en erfaring fra 2015 å ta med videre, er at reiseavstand betyr en del for oppmøtet.

Luke 6 (2015): Camp Norway i Oslo

luke6Skrevet av Steve Samuelsen

En liten tropp fra Nord-Norge deltok på årets Camp Norway i Oslo. Det var to fra B&OI – Nora og Espen samt Vegard fra BUL Tromsø. Undertegnede var reiseleder. De øvrige deltakerne var juniorutøvere fra Østlandet, inklusive mange av landets ypperste løpere.

Inntrykkene etter en slik samling er mange. Mye gikk på trening og treningsplanlegging. Vi hadde også gode O-økter og en løpstest. Jeg har her forsøkt å dra ut noen momenter som går på trening og treningsplanlegging. Les alt her (pdf): Luke6_2015.

Luke 5 (2015): Lang NM 2004

Til neste år arrangerer B&OI orientering NM-uka i orientering. Forrige gang vi arrangerte et NM var i 2004 (ultralang). Det finnes ikke så mange elektroniske sport fra mesterskapet, men jeg har funnet noen.

Resultatene finnes på NOOK sine hjemmesider, direktelink til strekktidene eller resultatsidene.

Media:

Ellers sto det en del på nettsiden http://www.staff-valstad.com, men det er nok flyttet til et annet sted. Teksten under er kopiert fra BOM nr 2/2014, Julenummeret (bildene er ikke med). VI HAR NOE Å LEVE OPP TIL:

Best Games ever?

http://www.staff-valstad.com 1. juni 2004

valstad1Det er klisjé å bruke uttrykket ”Best Games ever”, men det er på sin plass å bruke ordene til Samaranch etter OL på Lillehammer. Bodø arrangerte et glimrende mesterskap. Utslagsgivende løyper i et meget velegnet terreng, topp kart, fantastiske omgivelser, utrolig vær for langdistanseløping og bra arrangement med fokus på det sportslige. Kan det gjøres bedre?

En opplevelse av de sjeldene
Mesterskapet gikk i fantastiske omgivelser og i et fantastisk vær. Sol fra skyfri himmel, snødekte fjelltinder og irrgrønn bjørkeskog ga frysninger på ryggen og nesten konsentrasjonsvansker i perioder. En opplevelse av de sjeldne! Tanken streifet meg flere ganger underveis, – Dette er helt rått!

Arrangørklubben B&OI og løypelegger Carl Henrik Bjørseth skal ha all mulig ros for løypene som både ga oss utfordringer i form av mye veivalgsorientering og litt mer finurlig teknikk i form av kortere strekk de siste kilometrene. Løypeanalysen som kommer i etterkant av mesterskapet vil vise hvilket enormt utvalg av veivalgsmuligheter som ble benyttet. En løype som var velbalansert mellom tøffe og ”snille” strekk i det kuperte terrenget. Jeg tror dette var en opplevelse for de fleste!

Resultater som ventet?
Det ble et mesterskap uten de store overraskelsene på toppen av resultatlista. Både Hanne og Bjørnar vant relativt komfortabelt etter henholdsvis 15 km med 700 meter stigning for damene og 22 km med 1150 meter stigning for gutta.

valstad3Hanne ble fulgt av Marianne Andersen og Birgitte Huseby. Bjørnar av Hans Gunnar Omdahl og Jon Tvedt. Spesielt morsomt å se at Jon er i slag og tilbake i toppen igjen. Noen ble overrasket over at han kunne ta medalje, men for meg var det nesten ventet. Jon kan å løpe langt og hadde neppe vært på startstreken uten å vite at formen var brukbar. En skal heller ikke glemme at han senest i fjor høst ble nummer to i Blodslitet og vant Stolzekleiven. Mannen har ikke sluttet å trene fordi om han ikke deltar like mye som før. Jon har gener for dette!

Endelig idrettsmann igjen!
Både Hanne og jeg (Bjørnar) hadde en god dag i det særdeles kuperte terrenget utenfor Bodø. For min del var det kanskje det fysisk beste (Ultra-) Lang NM jeg har gjennomført. Teknisk var det riktignok noen småfeil inn mot et par poster, men alt i alt var det veivalgene og ork til å løpe fort som avgjorde. Det som var særdeles gledelig var at kroppen igjen responderer som normalt. Fra å være helt på hæla har formkurven peket rett oppover de siste to ukene. Resultat og følelser fra mitt eget lille ”Prøve Lang NM” i Nordmarka forrige uke og BSK’s løpstest viste seg å stemme. Formen var god.
Derfor var det meget godt for meg å vinne årets mesterskap. Nå føler jeg at jeg er tilbake til normalt og kan fortsette forberedelsene videre mot EM og VM. Selv om akkurat det mesterskapet er noe helt annet enn det vi møtte i Bodø!

Hanne, – tok steget til topps!
Adelskalenderen har ligget ”brakk” i noen år nå. Men for noen uker siden presenterte NOF adelskalenderen for alle distanser på sine hjemmesider. Når man har holdt på med orientering så lenge som meg er det selvfølgelig moro med slike statistikker. Det ble derfor en liten kuriositet for meg under dette NM i tillegg til å fokusere på et nytt mesterskapsgull. Med seier i helga kunne jeg konstatere at jeg slo to fluer i en smekk. Er nå på toppen av lista på adelskalenderen for Lang NM foran Ragnhild Bratberg som lenge har tronet på toppen av lista.

valstad2Årets Lang NM var strålende. Det kan bare ikke sies for ofte! Med perfekte værforhold var rammen rundt arrangementet sikret. Naturen med snøkledde fjell av alpin karakter, blått hav og irrgrønn skog fikk vist seg fra sin vakreste side. Det er ikke ofte viktige løp arrangeres på slike steder, det var derfor veldig gledelig at mange benyttet sjansen og reiste til Bodø denne gangen. Spesielt på jentesiden var det stor økning i antall deltakere – vi får håpe det er en trend og ikke en engangsforeteelse.

Det er en spesiell følelse i kroppen før et Lang NM. For meg er det verken det rent tekniske eller det rent fysiske som bekymrer, men vissheten om at jeg må være konsentrert over så lang tid. Et Lang NM kan til tider være litt ”kjedelig”, med lange strekk som ikke er spesielt teknisk krevende. Man kan ”slippe” kartkontakten i kortere eller lengre perioder, men utfordringen er da å komme inn i konsentrasjonen igjen i rett tid – ikke for seint! I årets NM var det få av de kjedelige partiene. Der hadde løypelegger Bjørseth vært veldig flink, i tillegg til at terrenget var så herlig å løpe i at det ble umulig å kjede seg.

Jeg er godt fornøyd med gjennomføringen av mitt eget løp. Tror jeg valgte brukbare veivalg på de lange strekkene og unngikk postbom det meste av løpet. Tapte litt tid til Marianne på siste sel av løpet. Tror det skyldtes en kombinasjon av at Marianne var pigg og at jeg gjorde noen mindre feil.