Skrevet av Nora Irgens
Årets o-idol gikk av stabelen i Jessheim Sentrum 19. september. Arrangementet med NMjr stafett og NM natt i tillegg ble arrangert i regi av Raumar Orienteringsklubb. Det var 5. gang løpet ble arrangert.
O-idol er siste konkurranse for 16-åringer før de blir juniorer. De sju beste i landet på gutte- og jentesiden blir valgt ut til å delta på nasjonal kvote. Resten av løperne må kjempe om plassene hver krets får. Beste jente og beste gutt fra hver krets kommer med. Til sammen er det 25 deltagere i hver klasse. Vi blir utfordret i løyper på juniornivå, og dette for å gi oss en smakebit på hva som venter oss når vi går over i junioralder. I år ble de tre beste premiert med innbydelse til samling med landslaget.
Mitt (ikke fullt så perfekte) løp:
Jeg reiste nedover litt småforkjølet og uten noen forventninger. Sesongens store mål om å kvalifisere seg på nasjonal kvote hadde gått i vasken. I tillegg hadde jeg vært syk uken før løpet. Jeg var usikker på om jeg i det hele tatt burde løpe, men hadde veldig lyst. Jeg reiste nedover uten de helt store målene.
Lørdagen kom, og jeg hadde forberedt alt jeg skulle ha på meg, og arena-baggen var klar. Sammen med lagleder reiste vi inn til arena. Vi ble møtt av en nesten folketom plass. Det var tidlig på morgenen og det var få som hadde startet. Tiden gikk, og det nærmet seg starttiden min mer og mer.
Da jeg ankom start området kjente jeg meg fryktelig nervøs. Hvorfor ante jeg ikke. Jeg hadde jo ingen forventninger til meg selv? Likevel kjente jeg klumpen i magen. Jeg fikk på meg gps-en, varmet godt opp og var klar ved startboksen. Bip-Bip-Biiip løpet var i gang.
Allerede til første posten valgte jeg feil. Jeg løp rett på å tapte mye tid på å kave meg opp og ned skrenter. Post nr. 2 var jeg forberedt på. Jeg staket ut kurs og løp mot stien. Etter en liten stund på stien slo det meg en (dum) tanke at jeg skulle prøve å løpe rett på. Hvorfor hadde jeg ikke lært fra 1.post? Jeg hadde god kurs, fram til jeg gjorde en parallellfeil og havnet for langt til venstre.
Tredje og femte gikk lett. Det gjorde også fjerde, fram til finorienteringen begynte. Mange høydepunkt og forkjølelse var ikke rette komboen. Posten fant jeg først da løperen bak meg tok meg igjen.
Post 6 hadde jeg så å si null kontroll på før jeg kom ut på stien. Det var rett og slett ett totalt kaos hele første delen av strekket. Men da jeg først kom ut på stien gikk resten uten problemer. Problemer hadde jeg heller ikke med de fire neste postene. Her passerte jeg flere løpere med tidligere startnr, noe som hjalp godt på selvtilliten. På vei til 11. tråkket jeg over da jeg skulle passere en grøft, og måtte halte meg videre til posten. Retningen inn i posten var heller ikke den beste. Siste post og oppløpet kan jeg si at gikk veldig bra bortsett fra litt smerter i foten.
Løpet holdt til en grei 15. plass, etter et nokså lite perfekt løp. Reisen var bra, og jeg anbefaler alle som kan å være med på o-idol. Det er en opplevelse, og løypene er av høy kvalitet.